Når krisen er et faktum

Kjæresten min, min beste venn og min businesspartner, Henrik, ble påkjørt av en taxi da han var ute og syklet i går. I full speed, etter en handletur med Helena, stupte han over styret med en 15-kilos sekk fylt med notatbøker og skolesaker på ryggen. Landet på hodet. Uten hjelm (ja, den leksen har vi lært nå). Han fikk noen timer på sykehus med en nese som ikke lenger er helt rett, en svær Donaldkul i pannen og en kraftig hjernerystelse. MR-undersøkelser viser dog at intet vitalt er skadet. Det ser heldigvis ut til å gå bra! Men han blir sengeliggende og kan ikke gjøre noe de neste ukene. Ikke engang lese korrektur på denne bloggen ☺ (så beklager skrivefeil)

At Henrik er sengeliggende de neste ukene er mildt sagt en utfordring når man har en familiebusiness som nettopp er flyttet til NYC. To barn som skal starte på skolen i to forskjellige stater om bare to dager. Ikke engang skolebøkene er i hus! Vi er midt i en lansering og oppgradering på jobben, og vi mangler fremdeles essensielle ting til leiligheten – som tannkrem og håndklær ☺. Vi har ikke opparbeidet oss et nettverk av naboer og venner som kan støtte oss og det er ikke helt fritt for at jeg tenker: ”hva pokker gjør jeg nå – dette går aldri!”

Aleneansvar for businessen, to unger og en mann som er sengeliggende. ”Jeg klarer ikke dette – ikke nå – ikke alene”, var første tanken min. Når man er en familiebusiness blir man ekstra sårbar når den ene partneren blir slått ut for å si det slik. Det er ikke bare businessen som lider, men også familien. Som tross alt er viktigst.

Så hva gjør man når krisen er et faktum? Det er egentlig ganske enkelt – fant jeg ut i natt. Det er bare å bruke de verktøyene jeg har.

Jeg har to ESSENSIELLE spørsmål jeg stiller meg selv når noe går galt:

– Hva skal jeg lære nå?
– Hvorfor er dette sannsynligvis det beste som kan ha hendt meg?

Og i tillegg har jeg funnet frem et par verktøy fra verktøykassen min – som kanskje du også kan ha hjelp av når din krise kommer igjen? For kriser får man hele tiden. Eller om du kaller dem utfordringer? ”Same shit, different wrapping” som de sier her.

1. Be om hjelp: jeg har hatt en indre stemme som sier at jeg først MÅ ha hjulpet andre før jeg kan be om hjelp. OG jeg har ikke rukket å hjelpe så mange her enda! Det er lov å be venner jeg enda ikke kjenner om hjelp. Alt de kan si er NEI. Noe de færreste gjør når de hører du er i en virkelig knipe.

Lei inn hjelp der jeg trenger det! Jeg MÅ ikke gjøre alt selv! Denne burde jeg ha husket for lenge siden gitt…

2. Få trøst: når krisen er et faktum – er det egentlig ikke så mye hjelp jeg trenger. Bare noen å snakke med. Så må tørre og ta opp telefonen og be om trøst.

3. Selvmedlidenhet: det er lov å synes synd på seg selv. Å gråte er ikke det samme som å være svak. Det er dog lov å være svak om jeg trenger det. Ingen unnskyldning behøves. Bare grin. Livet blir bedre etterpå! Det gjelder for alle oss. For Henrik som er skadet er det jo en selvfølge at han skal få synes synd på seg selv. Men også for ham som ikke får med seg pappan på skolestarten; hun som gledet seg til dansetreningen og hun som sitter igjen med foreldrerollen alene; alle har lov å synes synd på seg selv! Siden kan vi brette opp armene igjen ☺

4. Hva er nødvendig og hva kan utsettes: nå er det bare det viktigste som skal gjøres. Alt annet settes på hold. 70 % er godt nok nå. Noe å ta med seg videre etter krisen?

5. Ett skritt av gangen: få oversikten over konsekvensene, og fokusér så på en ting av gangen. Da kommer du deg fremover. Ikke se alt du må gjøre – bare fokusér på det viktigste først. Så neste steg. Så neste.

6. FØLEmodus: vi har vært i GJØREmodus den siste tiden. Nå er vi satt i være/følemodus. Føles deilig, tross alt. Og har ikke vært så fylt med kjærlighet til mannen min på veldig lenge. Takknemlig for at det var han som ble truffet av bilen og ikke lille Helena som var rett bak. Takknemlig for at vi har hverandre og at hele familien fremdeles er intakt.

Så til mine to spørsmål – som jeg alltid stiller meg i krisemodus:

Hva skal vi lære nå? Læringen er ikke helt tydelig for oss enda. Det er lettere å se ting tydelig når det har gått litt tid, men jeg tror mannen min trengte en pause. Det har vært høyt tempo lenge, og universet ropte at han måtte stoppe opp og puste. Han lyttet ikke, universet tok sakene i egne hender og han ble stoppet av en Yellow Cab. Rett og slett.

Min læring: jeg må la ham følge sitt tempo! Og siden han ikke sier det høyt med ord må jeg se etter tegnene. Fordi de var der, jeg bare ignorerte dem. Hadde ”ikke tid” til å se ham…. (den gjorde vondt i dag, gitt!)
OG fra i dag bruker vi hjelm – og vi er enda mer forsiktige i trafikken. NYC er NYC. Og kanskje var dette det varskuet som reddet livet til en av oss, fordi Henrik tok varskuet fra universet. Jeg tror på sånt, jeg.

Hvorfor er så dette det beste som kan ha hendt oss?

Herregud som en krise kan vekke en! Vi fikk en vekker. Vi er fylt av takknemlighet! Først og fremst fordi vi har hverandre. Vi har tatt hverandre for gitt og jeg kan love deg at det gjør vi ikke lenger. Det er som å bli forelsket på sekundet igjen. Herregud så heldig vi er som har hverandre! Jeg hadde rent glemt hvor dypt jeg elsker mannen min. Jeg hadde faktisk glemt at han er mitt livs kjærlighet. Jeg var for busy med alt jeg skulle gjøre og alt jeg skulle oppleve. Nå skal vi ikke løpe 3 timer i dag. Nå skal vi bare ligge i sengen og være. Det føles godt.

Og så er vi dypt takknemlig for at vi har fått opp grunnmuren til SkapDinDrømmejobb. Mye av jobben er gjort, og derfor er det ikke er katastrofe om en blir ”borte” en tid. Grunnlaget er lagt, og kan gjenbrukes. Det betyr ikke at det ikke merkes at han er borte. Det gjør det, men grunnmuren er der og vi har tid og anledning til å være syk i flere uker om vi må! Onlinebusiness gjør at grunnlaget kan brukes om og om igjen. Det er bra i disse dager!

For SDD-online kurs kommer til å rocke denne gangen også. Lover! Kanskje blir mailene dine svart av vakre Marit istedenfor meg eller Henrik – men kanskje er det bare kjekt? Kurset er straks ferdig og klar til å rocke mer enn noen gang! Med Henrik som toastmaster i bakgrunnen kan kanskje Q&A på onsdager bli enda mer gøy? Man får det ikke mer gøy enn man lager det selv. Så, med litt galgenhumor og takknemlighet blir dette bra.

Hva gjør du når du er i krise? Del gjerne ditt beste tips! Jeg lager meg huskelister eller SOPs (Standard Operation Procedures) for krisesituasjoner og kanskje du kan bidra med en god huskeregel som vi andre kan få låne? Intet er som å dele erfaringer. Det er godt og kunne låne noen andres suksessoppskrifter. Det gjør læringskurven mindre bratt rett og slett. Så del gjerne med oss! Jeg leser høyt til Henrik 😉

Klem Gry

PS. Vil du se SkapDinDrømmejobb gratistreningen før den blir tatt ned – se det her