Incredible India!

Inspirasjonsturen er over, men mitt forhold til India har bare akkurat startet. Jeg hadde som utgangspunkt å fylle på med inspirasjon, læring og nytt slik at jeg kunne vokse og føle meg levende. Kanskje tenker du jeg burde jo være fornøyd der jeg er? Jeg er så heldig å bo i solfylte Antibes, jeg reiser mye,  jeg har en business jeg elsker og en familie jeg elsker. Over gjennomsnittet heldig vil mange si. MEN her er tingen –  om man ikke regelmessig putter på med nye utfordringer og gjør noe som tar en skikkelig utenfor hverdagslivet – vel da går trivselsfaktoren til de fleste ned. Utgangspunktet for hva som er vanlig kan være forskjellig, men dette gjelder uansett for alle – man må utfordre seg selv for å føle seg levende.

Jeg var så utrolig heldig å få ende opp på en litt fattigere del av Goa, India da jeg startet min reise. Dopa russere, søppel, urin, meditasjon –  det var som en dårlig film fra Woodstock, med ei svært så åpen og godtroende jente på tur. Hadde jeg planlagt turen og dratt på fint hotell hadde jeg aldri fått oppleve denne siden av India. I etterkant ble dette faktisk høydepunktet på turen opplevelsesmessig. Det hadde jeg ikke trodd da jeg så rottene fløy over gulvet på rommet mitt. Men jeg er takknemlig for at jeg fikk avslutte på Indias mest berømte hotell ” The Taj Mahal Palace”.

Mumbai var siste stop på turen – og for en by.  Jeg har aldri opplevd makan. Byen byr på seg selv til det helt ekstreme. Kloakk rennende i gatene, tiggere, ubeskrivelige slumforhold – og på den andre siden: luksus, varme og en gjestfrihet som jeg aldri har opplevd før. Har du lest boka Shantaram? En vidunderlig, men grusom bok. Han beskriver India og Mumbai så bra at jeg kunne gjenkjenne lukten av henne. Der jeg satt på Leopold, deres stamsted i boken, var det som jeg var en del av Shantarams verden og jeg fikk den beste indiske maten jeg noensinne har smakt.

For en grunderelsker som meg selv var Mumbai til stor inspirasjon. Byen er entreprenørenes mekka. De ser ikke på seg selv som grundere, men makan til kreativitet for å skape sin egen jobb har jeg aldri sett. De kjøpte egg hos bonden og solgte det videre på gata, åpnet skomakeri fra fortauet, kjøpte Elle/Vogue-blader og solgte det til rike damer i taxi som satt fast i trafikken, de vasket føttene dine –  det var en utrolig samling av fantasifulle grundere i gatene.

Mange i Norge er redd for å starte for seg selv. Økonomien stopper dem. De tørr ikke gå for drømmen fordi de kanskje blir å mislykkes og få dårligere råd. I India er det ikke noe valg. Det finnes ikke et system for de som ikke jobber. Det er å skape sin egen inntektskilde eller sulte. Valget er litt enklere enn for oss som har verdens beste velferdssystem. Vi som er trygghetssøkende tørr ikke hoppe i det før smerten ved å IKKE gjøre noe blir større enn  smerten ved å være der vi er. I India er valget enkelt.

Før jeg forlot spurte jeg en lokal Mumbai mann hva han mente var det beste med India. Han sa: ”You cannot not be alive in India. You feel alive 24/7.” Og jeg kan ikke være mer enig. Du kan ikke være IKKE levende i India. India får deg til å føle deg levende!

Jeg bare elsker å føle meg levende  – så nå skal jeg putte litt India inn i hverdagen. Jeg trenger dog litt hjelp:

Jeg er forelsket i Incredible India!

Takk for reisefølge kjære du! For at du har sendt meg oppmuntringer når jeg følte meg ensom, for at du heiet på meg, for at du har likt bloggen og delt den på FB. Du har inspirert meg til å fortsette å skrive, selv uten min trofaste korreksjonsleser. Jeg, en kvasi dysleksiker, har fått øvd meg på ting jeg ikke er god på – fordi du er der! Takk

Digger du bloggen så lik gjerne den, da vet jeg du er der og motiverer meg til å dele mer. Og elsker også du det delende miljøet her så del med oss andre: hva gjør DU for å føle deg levende – har du tips for små hverdagsmagiske ting du gjør?

Klem, Gry

NB: Har du meldt deg på gratiswebinaret?  Vil du lære noe nytt om lønnsomt nettverk og partnerskap? Bli med på webinaret nå på onsdag da vel.