Bryr du deg mer om din Iphone enn deg selv?

Søndag var batteriene mine på 10%, og da snakker jeg om formen min, ikke telefonen. Allikevel tok jeg like godt et lite flyttelass til hytta og vasket i 3 timer slik at det skulle være rent til jeg fikk besøk. Man kan vel ikke få besøk når det er skittent?

Når batteriet på min Iphone er på 10% sørger jeg alltid for å sette den på lading. Jeg tar ikke lange samtaler da. Og for å være helt ærlig, den kommer sjeldent helt ned på 10%. Jeg lader når jeg får første varsel: 20%. Jeg freaker litt ut når den går tom så det gjør jeg ikke.

Men for meg selv, da kjører jeg på til batteriet tar slutt. Vasker altså til snørret renner og feberen kommer. Jeg som anser meg selv som en smart jente, er særdeles usmart på noen områder.

Så jeg ble liggende jeg. Måtte avlyse møter, og lurer på hva jeg skal lære denne gangen? Svaret er enkelt: Jeg skal lære at jeg er like viktig som min Iphone. Nå skal jeg lades opp til 100% før jeg starter igjen. Derfor har jeg hatt deilige dager. Jeg nyter utsikten, jeg går tur i skogen, jeg snakker med dyrene, jeg drikker te og gjør ingenting. Kanskje leser jeg en bok i dag. Rett og slett tømmer hodet for alle tingene jeg burde, skulle og måtte. Og gjøre kun de tingene som fyller batteriene.

Så nå er jeg klar igjen. Oppladet og klar. Gleder meg igjen til å være med hærlige mennesker. Skal være med på gründerkaffe i Oslo og holde foredrag for Kvinner i Fokus. Og jeg gleder meg utrolig. Kanskje vi ses?

Når jeg ser rundt meg er det flere enn meg som går rundt med batteri under 20%. Et typisk tegn er at gleden forsvinner og ting som egentlig er gøy blir en belastning. Man trekker seg unna og murer seg inn, eller er helt tom i blikket. Noen velger heller å være stressa og klager over for liten tid. Jeg provoserer kanskje når jeg sier man ”velger” å være stressa? For meg er det slik. Stress kommer av vår dårlige planlegging. Av de negative tankene vi skaper for oss selv på bakgrunn av den dårlige planleggingen. Vi har alle 24 timer i døgnet og vi har et valg om hvordan prioritere tiden. Det finnes alltid valg og alltid muligheter om å gjøre ting annerledes. Om man er åpen for det.

Tilbake til Iphone min. Det smarte med Iphone er at den kommer med varsler når den når et lavt batterinivå. Du får to varsler: 20% og 10% før den går død. Det hadde vært genialt om vi hadde slike varsler også ikke sant?
Her er det kuleste: vi har det! Kroppen har et indre varselsystem. Den gir oss tegn, men vi må være såpass tilstede i vårt eget liv at vi faktisk lytter til tegnene.

Mine varsler er superenkle nå som jeg vet om de. Stemmen min blir rusten på 20% og hodepinen kommer på 10%. Batteriet er tomt når feberen og svettetokter kommer. Vi må bare bli kjent med vårt egen varselsystem og LYTTE.

Ofte har jeg tidligere hvilt ”litt” når jeg har vært sliten, og så opp igjen. Vi alle vet jo at batteriet på Iphone blir ødelagt om vi bare lader til 30% og så tapper det tomt igjen gang på gang. Slik er det med oss mennesker også. Jeg har lagt meg til en ny vane som du kan kanskje låne? Når jeg sjekker batteriet på telefonen, sjekker jeg også inn med meg selv: Hvor mange % er Grys batteri på? (verktøy lært av boka #Trive, Arianna Huffington). Etter 8 timers søvn er vi som oftest helt på 100%, både jeg og telefonen. Mindre søvn, mindre batteri. Midt på dagen må vi begge lades igjen: jeg med meditasjon, en tur i frisk luft eller en kaffe pause.

Vi er viktigere enn telefonen vår. Den kan nemlig byttes ut. Det kan ikke kroppen vår. Så det er vår plikt å ta vare på den. Sjekk inn med deg selv: tar du like godt vare på ditt eget batteri som din telefon? Hvor mange prosent er DU på i dag? Klem gry